Tlf: 51 85 99 30
 
Arbeidsrett 
Arv og skifte 
Bygg og entreprise 
Erstatningsrett 
Familierett 
Fast eiendom 
Kjøp og salg 
Kontraktsrett 
Megling 
Prosedyre 
Selskapsrett 
Tvangsfullbyrdelse 

Familierett

Familieretten gjelder rettsforholdet mellom parter som har inngått ekteskap, eller som lever i registrert partnerskap. Vanligvis tar vi også med forhold omkring samboere under familieretten.

Et ekteskap reguleres av ekteskapsloven av 1991, og kan økonomisk betraktes som et eneste stort avtaleverk, selv om ektefellene ikke alltid er klar over dette. Så lenge et ekteskap varer, medfører dette som hovedregel ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver. Unntaket er at er at en ektefelle ikke kan bortleie eller pantsette vanlig innbo i felles hjem uten samtykke fra den andre ektefelle. En ektefelle kan vanligvis heller ikke uten samtykke fra den andre ektefelle pantsette felles bolig. Som hovedregel kan en ektefelle ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefelle hvis det ikke er særskilt hjemmel for det.

Det er stort sett ved oppløsing av et ekteskapet at det oppstår flere spørsmål, både om hvordan delingen av formuen skal skje, om retten til de enkelte eiendeler ved delingen, og om foreldrerett og bidrag.

Men ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver skal være unntatt fra deling. Da unngås mange av de spørsmålene som reises dersom forholdet skal reguleres av ekteskapsloven.

Hovedregelen ved deling av formuen ved separasjon og skilsmisse er at ektefellenes samlede formuer skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Mens det finnes mange unntak fra hovedregelen. Det viktigste unntak er at hver av ektefellene kan unnta fra delingen det som vedkommende ektefelle brakte med seg inn i ekteskapet, og det som ektefellen har mottatt ved arv eller gave. Det er som regel i forbindelse med unntakene fra hovedregelen at tvister oppstår.

Det som skal deles er den formuen hver av ektefellene hadde da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først. Dette tidspunktet betegnes som skjæringstidspunktet.

Når det gjelder retten til de enkelte eiendelene ved delingen, er hovedregelen at hver av dem har rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier, dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene. Verdsettelsen av eiendelene skal settes til omsetningsverdien på skjæringstidspunktet. For eiendeler som er i felleseie skal verdien settes på det tidspunkt partene blir enige om hvem som skal ha eiendelen. Blir ikke partene enige om delingen kan partene overlate til skifteretten å foreta skiftet. Ved offentlig skifte er det verdien på utlodningstidspunktet (fordelingstidspunktet) som skal legges til grunn for verdsettelsen.

Etter separasjonen opphører som hovedregel ektefellenes gjensidige forpliktelse for sammen å sørge for familiens underhold. Dersom en ektefelles evne til og mulighet for å sørge for et rimelig underhold er blitt dårligere som følge av separasjonen, kan den andre ektefelle pålegges å betale bidrag.

Samboeres formuesforhold er ikke regulert i ekteskapsloven. Derfor er det viktig å lage en samboeravtale som regulerer hva som skal skje i tilfelle et brudd mellom partene.