Tlf: 51 85 99 30
 

Nyheter

Kausjon. Tradisjonelt har en hatt to typer garantier; 1) simpel kausjon, der kreditor må vise at debitor for hvem garantien er stillet er insolvent (konkurs) før garantisten er forpliktet til å betale, og 2) selvskyldnerkausjon der det er nok å vise til at debitor har misligholdt sin betalingsplikt, men hvor garantisten dersom han vil gjøre gjeldende at det ikke var noe mislighold fra debitors side, kan holde utbetaling tilbake til det er rettslig bevist. Ved en påkravsgaranti derimot, må garantisten betale kreditor på grunnlag av kreditors påstand om at gjelden er mislighoild og garantien forfalt. Dette gir likviditetsmessige fordeler for kreditor, og garantisten har bevisbyrden og bryderiet med eventuelt å kreve pengene tilbake.

Konkurranseforbud. Fra og med 1. januar 2016 er det kommet nye regler som begrenser adgangen til konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold. For ansattes mulighet til å ta arbeid i konkurrende virksomhet skal maksimal varighet (karanteneperioden) settes til 12 måneder med lønnsplikt for arbeidsgiver i hele perioden. I tillegg er det satt krav til en redegjørelse fra arbeidsgivers side. Tilsvarende begrensninger gjelder for ansattes mulighet til å kontakte virksomhetens kunder etter endt arbeidsforhold, såkalte kundeklausuler.

Unnlatt tinglysing - konkursbo. Tinglysingsloven slår fast at tinglysing er nødvendig for rettsvernet for alle rettsstiftelser som grunner seg på avtale, også overfor konkursbo. Et firma hadde ervet fast eiendom ved fisjon, men hadde ikke tinglyst ervervet for å spare tinglysingsgebyret. Hjemmelshaver gikk senere konkurs, og spørsmålet var om eiendommene inngår i konkursboet. Gulating lagmannsrett kom til at faste eiendommer som var ervervet av tredjemann gikk inn i hjemmelshavers konkursbo. Lagmannsretten konkluderte videre med at fisjon er en avtale etter tinglysingsloven.

Nedbemanning - utvelgelsesprosessen. En arbeidstaker ble oppsagt da virksomheten la ned avdelingen han ledet og var eneste ansatte i. Arbeidsgiveren hadde ikke vurdert oppsigelse av de andre ansatte i stedet for den oppsagte. Høyesterett kom til at det var saklig begrunnet å begrense utvelgelseskretsen for oppsigelse til den enkelte avdeling, selv om denne hadde bare én ansatt.

Permittering. Da styrets beslutning om å permittere deler av staben skulle presenteres for de ansatte i et norsk teknologiselskap, fikk sjefen seg en ubehagelig overraskelse. Hans eget navn sto øverst på listen. Borgarting lagmannsrett avgjorde at sjefen kunne permitteres. Men retten antydet at sjefen kunne ha beskyttet seg mot en permittering ved å innta en klausul om dette i arbeidskontrakten.

Betalingskort - svindel. Kortsvindel er et kjent fenomen som til stadighet omtales i media, som en form for kriminalitet som i stor grad utføres av profesjonelle og organiserte kriminelle grupper. Tidligere måtte kortholder bevise sin "uskyld" overfor banken ved andres misbruk av bankkortet sitt, mens nå har banken bevisbyrden. Banken må ha klare holdepunkter for at kortinnehaver har muliggjort misbruket av betalingskortet ved grov uaktsomhet. Det skal i følge Finanstilsynet ikke lenger være tilstrekkelig som bevis at banken hevder at original kort er brukt og korrekt PIN-kode er inntastet ved første forsøk. Som god handlingsregel; bruk kredittkort fremfor bankkort (debetkort) som belaster bankkontoen direkte.

Fremtidsfullmakt. Vergemålsloven er endret og åpner nå opp for å gi en eller flere personer en fullmakt til å representere fullmaktsgiveren etter at han/hun på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som dekkes av fullmakten. Det stilles visse formkrav til fullmakten, som må opprettes før behovet for hjelp melder seg, mens man fremdeles er i stand til å gi en fullmakt.


Fra 1. januar 2016 er forsinkelsesrenten, eller det som tidligere ble kalt morarenten, satt til 8,75 %.

Offentlige anskaffelser.
Laveste anbud i en offentlig anbudskonkurranse ble avvist fordi anbyderen ikke tilfredsstilte kravet om et bestemt kompetansebevis. Beviset var utstedt få dager før anbudsfristen, men ennå ikke mottatt av vedkommende ansatte, som hadde fremlagt egenerklæring om dette og tilhørende dokumentasjon. Høyesteretts ankeutvalg kom til at dette var tilstrekkelig dokumentasjon på at kvalifikasjonskravet var oppfylt. Anbudsinbyderen ble ved midlertidig forføyning pålagt å avstå fra å inngå kontrakt i anbudskonkurransen inntil det var rettskraftig avgjort om anskaffelsesreglene var brutt ved gjennomføringen av konkurransen.

Skatterett - gjennomskjæring. Det anses helt legalt å innrette seg slik at skatten blir lavest mulig (skatteplanlegging), men i følge skattevesenet er det en grense for hvilke arrangementer med skattereduksjon for øye som kan aksepteres. For en disposisjon som har som hovedformål å spare skatt, og som etter en totalvurdering av dennes virkninger, herunder forretningsmessig egenverdi, fremstår som stridende mot skattereglenes formål, har skattemyndighetene praktisert en ulovfestet gjennomskjæringsregel som gjør at disposisjonen settes til side ved anvendelsen av de skatterettslige regler. I en viktig avgjørelse av 2014 avsa Høysterett en dom der Høyesterett setter til side skattemyndighetenes egenskapte forbud mot å gjennomføre salg av fast eiendom ved å avtale fisjon og aksjesalg fremfor å måtte selge eiendommen som en eiendel fra selskapet. Dommen korigerer dermed skattemyndighetenes forståelse av adgangen til ulovfestet gjennomskjæring.

Avtalerett. Hovedregelen i norsk rett er at det gjelder ikke noe formkrav ved inngåelse av avtaler. Høyesterett har ved flere anledninger lagt til grunn at partene blir bundet når de er blitt enige om alle vesentlige punkter i en avtale, selv om ikke alle forhold er avklart og undertegnet avtale ikke foreligger. I forhandlinger om et aksjekjøp hadde den ene part tatt forbehold om at det var en "forutsetning at ingen av partene har krav mot den annen part dersom forhandlingene ikke fører frem til en signert avtale". Partene var blitt enige om det meste, kun signeringen gjensto og den ene part ville ikke underskrive avtalen. Høyesterett avgorde i en avgjørelse av 2014 at et slikt signeringsforbehold var tilstrekkelig til at den ene part kunne nekte å undertegne avtalen uten å gi noen nærmere begrunnelse.


I medhold av tvisteloven har det hittil ikke vært nødvendig for lagmannsretten å begrunne at en anke i sivile saker nektes fremmet. Høyesterett har i plenum avgjort at lagmannsrettens nektelser må begrunnes.Avgjørelsen vil få stor betydning for alle bedrifter og privatpersoner som i en sivil sak lider nederlag i første runde.

Etter en fritidsbåtkollisjon i Leiesundet ved Mandal forlot en 70 år gammel båtfører ulykkestedet uten å yte hjelp til den andre båtføreren som lå i vannet og klamret seg til sin synkende båt. Kristiansand tingrett fant at mannen også hadde opptrådt uaktsomt ved ikke å utføre en svingmanøver slik at han kunne ha unngått kollisjonen, og dømte mannen i april 2007 til 14 dager betinget fengsel og kr. 5.000 i bot.


Tilbakeholdsrett i ulovlig parkerte kjøretøy. En bileier parkerte ulovlig, han fikk bilen inntauet av parkeringsselskapet, og klaget over at han ikke fikk bilen utlevert før det skyldige beløp var betalt. Høyesterett ga i november 2006 parkeringsselskapet medhold. Høyesterett mente at det ville påføre parkeringsselskaper en ekstrabelastning hvis de ikke kunne påberope seg tilbakeholdsretten.


En arbeidstaker ble pågrepet av politiet på sitt kontor i arbeidstiden. Ved pågripelsen fikk han en skade i kneet som han ville ha godkjent som yrkesskade. Trygderetten sa først nei, men Høyesterett omgjorde vedtaket med den begrunnelse at vedkommende var ”i arbeid” da han ble skadet, og noen ytterligere tilknytning mellom skaden og arbeidet ble ikke krevd.

Høyesterett avsa i september 2006 en dom i en sak om innsidehandel. En finansdirektør, som av bakgrunn var statsautorisert revisor, hadde informasjon om at selskapet hans skulle kjøpe opp et annet børsnotert selskap. Finansdirektøren kjøpte aksjer i dette selskapet før oppkjøpet, og tjente kr. 500.000 før skatt. For dette forholdet ble han dømt til 6 måneders fengsel.

Arbeidsrett – bindingstid. En ansatt i et eiendomsmeglerfirma hadde en skriftlig avtale som bandt ham til 4 års arbeidsplikt uten oppsigelsesadgang. Vedkommende sa opp før tiden var omme for å begynne hos et konkurrerende eiendomsmeglerfirma. Høyesterett fant at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven ikke var til hinder for slike bindingsklausuler. Heller ikke avtalelovens § 36 tilsa at bindingsklausulen var urimelig, og i april 2006 dømte Høyesterett megleren til å betale 1 million kroner i erstatning til sin tidligere arbeidsgiver.

Høyesterett avsa i februar 2006 en dom i forbrukerkjøp. Seks uker etter kjøp av et par støvletter til kr. 450 falt hælen av på den ene. Kjøperen forlangte nye, men Høyesterett stadfestet tingrettens avgjørelse om at forretningen hadde adgang til å reparere støvletten. Reparasjonen kom på kr. 65.

Fra 1. januar 2006 trådte den nye arbeidsmiljøloven i kraft. De viktigste endringene er arbeidstakers rett til fleksitid dersom dette kan praktiseres uten vesentlig ulempe for bedriften, arbeidsgiver kan pålegge arbeidstaker mindre overtid, lengre vern mot oppsigelse under sykdom (ett år), vikarer har krav på lik lønn og andre arbeidsvilkår som fast ansatte og vikarer har rett til fast stilling etter fire år.

Ved boligkjøp - stol mest på takstmannen, ikke på megleren eller selgeren. I meglerens salgsprospekt het det om badet: stort, flott flislagt bad m/varmekabler og spotlights i himling. Selgeren (eieren) oppga i egenerklæringen at fagfolk hadde utført arbeidet på badet og at det ikke hadde vært noen problemer med det. I virkeligheten var det eierens samboer som hadde utført arbeidet. Takstmannen stilte spørsmål ved det fagmessige, og kommenterte at det var usikkert om arbeidet var skikkelig utført. To år etter at kjøperne overtok huset oppdaget kjøperne store vannskader på badet. Kjøperne gikk til sak, krevde prisavslag på kr. 250.000, men tapte i Høyesterett. Grunnen – i kontrakten de underskrev står det at de er kjent med tilstandsrapporten fra takstmannen, og det fritok selgeren for alle feil og mangler som er nevnt i denne.

En lite kjent og brukt regel i arveretten er det såkalt beslagsforbudet. Formålet med denne ordningen er å hindre arvingenes kreditorer fra å gjøre beslag i arvede midler (med unntak av pliktdelsarven, begrenset til kr 1 million pr livsarving). Beslagsforbud må gjøres i testaments form for å være gyldig. Et beslagforbud er praktisk når arvingene er selvstendig næringsdrivende, har uryddig økonomi eller arvelater ønsker å sikre seg at eiendom forblir i familiens eie.


Arbeidsrettmidlertidig ansettelse. Det har tidligere vært antatt at skriftlig avtale var et gyldighetsvilkår for midlertidig ansettelse, og at dersom skriftlighetskravet ikke var oppfylt ville det som hovedregel foreligge et vanlig løpende arbeidsforhold. Dette har Høyesterett i en kjennelse av oktober 2005 kontant avvist. Kjæremålsutvalget uttalte kort at kravet i aml § 55 B første ledd om skriftlig arbeidsavtale ikke er et krav for betydning av arbeidsavtalens gyldighet.